Husmannsvesenet - en historieoppgave

Hva er en husmann?
En husmann var en landarbeider som fikk leie hus og et lite stykke jord av en storbonde. Leien ble betalt enten gjennom penger eller i form av pliktarbeid, eller en kombinasjon av begge. Det gikk også an å være en husmann uten jord. Dette var særlig vanlig på Vestlandet. For å betale leien måtte de derfor ha inntekter fra andre hold. De kunne brødfø seg gjennom fiske eller håndverk. På Østlandet var det vanligst at de fikk en jordlapp der de kunne dyrke korn og poteter, samt holde kyr eller griser. Ofte ble de som holdt til langs kysten på Vestlandet kalt husmenn uten jord, mens de på Østlandet ble kalt husmenn med jord.

Bilde: http://www.arkivnett.ol.no/husmenn/no/husmannsvesenet (30.05.12)

Hvordan oppstod husmannsvesenet?
Rundt 1350 eide den norske adelen om lag 20 % av all jorda i landet, kirken 40 % og kongen 7%. De resterende 33% gikk til bøndene. I 1536-37, som følge av reformasjonen, overtok kongen kirkens jord og endte opp med å eie omtrent halvparten av jorden i Norge. Som følge av de nordiske krigene som krevde store ressurser til hærføring ble statskassen tom, og kongen måtte selge store deler av sine landområder for å dekke utgiftene. Det var rike byborgere og embedsmenn som kjøpte områdene, og mange av dem satset på sagbruk. Andre skaffet seg tomter til å starte opp industrivirksomhet.

I periodene 1680- og 1720-årene solgte staten sitt resterende jordegods, og mange bønder kjøpte jorden. De ble derfor selveiere. Det var kun de bedre stilte bøndene som hadde råd til å kjøpe jord. Mange på landsbygda hadde ikke denne muligheten og ble nødt til å leie jord. De fikk ofte leie et lite stykke land på et gårdsbruk, gjerne der marken var vanskeligere å dyrke. Disse leietakerne ble kalt husmenn.

De færreste klarte å overleve av det husmannsplassen ga, så inntektene kunne også komme fra ekstra arbeid ved for eksempel jobb ved et sagbruk, et bestemt håndverk eller gjennom fiske.  Det var på 1800-tallet at husmannsvesenet var på sitt aller største med omlag 78 000 gårder med ca. 47 000 husmannsplasser. Som følge av dette ble husmennene den største sosiale gruppen på landsbygda. Årsaken til at husmennene ble den største sosiale gruppen var at befolkningen økte, og levekårene økte blant husmennene. Fra og med 1870-årene ble husmannsvesenet gradvis avviklet, og mange husmenn gikk over til arbeid innen den nye industriene i Norge.

Bildet under viser husmannsplassen Bakkarplassen under Mjøen i Oppdal. Den siste husmannen på denne husmannsplassen var Halvor Iversen Mjøen. Han drev plassen fram til ca. 1900. På Bakkarplassen hadde han to kyr, femten mål jord og han hadde rett til å hogge ved i skogen. Arbeidsplikten hans var 14 dagers arbeid under onna. Husholdet besto av 9 personer. Av andre tilleggsinntekter tjente de penger på salg av vevde stoffer, vevd av kona hans.
I dag er husmannsplassen gjenoppført på Norsk Folkemuseum i Oslo.

Bilde: http://www.norskfolkemuseum.no/no/utstillinger/Friluftsmuseet/Landsbygda/Husmannsplassen/ (30.05.12)

Bildet under viser en husmannsplass i Seljord i Telemark.

Bilde: http://www.norskfolkemuseum.no/no/utstillinger/Friluftsmuseet/Landsbygda/Husmannsplassen/ (30.05.12)

Kilder til tekst: Tidslinjer 1+2 (Historie VG1+VG2, Eliassen m.fl. Aschehoug forlag)

"Ett halvt ark papper" kortfilm

Her er det en kortfilm basert på novellen vi skrev om i innlegget under. Den kan være verdt en titt, men vi personlig likte novellen mye bedre og syns filmen ikke levde opp til forventningene. Filmen er lagt til nåtiden, men vi kunne heller tenkt oss å sett den i de samme rammene som novellen er skrevet i.

"Ett halvt ark papper" novelle av August Strindberg

I år er det 100 år siden den kjente svenske forfatteren og dramatikeren August Strindberg døde. I den anledning skal vi skrive litt om og tolke en novelle han har skrevet "Ett halvt ark papper".

Denne novellen ble publisert for første gang i samlingen Sagor i 1903.

Den første delen vi fikk av novellen:
Novellen handler om en leietaker som flytter ut av leiligheten han har leid i to år. Han går igjennom rommene for å sjekke om det er noe han har glemt. Han finner en gul papirlapp hvor navnet på forloveden hans står skrevet sammen med nummeret hennes. Det står også navnet på banken han har jobbet i tidligere helt til de gikk konkurs. Heldigvis for han fikk han jobb i en annen bank.

Vår tolkning:
Det vi så langt har lest av teksten tolker vi som at forloveden hans er død. Han har sørgeslør og virker litt deprimert og ønsker å glemme.

Den andre delen vi fikk av novellen:
Han fortsetter å lese nedover lappen med telefonnumrene. Da han leser tenker han tilbake på alt  han og forloveden har vært igjennom.

Vår tolkning:
Det vi tolker ut fra denne delen av teksten er at de flyttet inn i den nye leiligheten som nygifte. De er nok ganske høyt opp i samfunnet og har endel penger ettersom de pleier å gå i operaen på søndager. Det virker som om de er opptatt av andres oppfatning av dem og status. Dette kommer frem der leietakeren leser et navn som er strøket ut. Denne mannen var først en god venn og hadde en høy posisjon, men falt og ble sperret ute av omgangskretsen. Videre leser han om en "Fru" som vi tolker som en jordmor og en doktor L. Ut fra dette forstår vi at kona til leietakeren er gravid og at de venter sitt første barn. Deretter ser han at de har ringt etter svigermoren, og han husker at hun kom med glede for å hjelpe dem. Vi tenker da at det nygifte paret trengte hjelp til forberedelser og den forestående fødselen.

Den tredje delen vi fikk av novellen:
Han fortsetter å lese telefonlisten. Nå fortelles det at huset og husholdningen begynner og ordnes over telefon fordi husfruen ligger til sengs. De bestiller tuberkulosefri melk fra meieriet. Lenger ned på lista står begravelsesbyrået ført opp, og det står skrevet at de skal ha en større og en mindre kiste av fløyel (stoft på svensk = fløyel eller støv). Dette var slutten på lista. Han kysser arket og legger det i brystlommen før han forlater leiligheten. Da han går er han ikke deprimert og trist, men holder hodet høyt hevet og er lykkelig for det han har opplevd.

Vår tolkning:
Vi tolker bestillingen av den tuberkulosefrie melken som at barnet er født, men at moren er så dårlig at hun ikke kan amme det. Det er tydelig at hun er så dårlig at hun ikke klarer å ta seg av hjemmet og bare ligger til sengs. Bestillingen av kistene forteller at både mor og barn dør, trolig av tuberkulose da dette er en sykdom som trekkes frem i teksten, og da sannsynligvis var aktuell på den tiden teksten er fra. I teksten står det "Stoft slutade det med; och det gör det." I denne sammenhengen tror vi at "stoft" har to betydninger, både fløyel og støv. Det ender med fløyel fordi det er dette kistene er foret med, og det ender med støv fordi det er det man ender opp som.
Selv om novellen har en vemodig tone, er den ikke trist i den grad at man får vondt av å lese den. Den er heller preget av en mann som savner det han har hatt, men allikevel er lykkelig fordi han har hatt det og fått oppleve hvordan det er å være virkelig lykkelig.

(Kilde: http://elinmolander.blogg.se/2012/february/ett-halvt-ark-papper.html (lastet ned: 23.05.12))

Vårt første innlegg!!!

Heihei :)
Dette er vårt første innlegg på den fantastiske bloggen vår!
Vi la med et lite bilde av vennen vår, fossilet Ida, så ENJOY!