En husmann var en landarbeider som fikk leie hus og et lite stykke jord av en storbonde. Leien ble betalt enten gjennom penger eller i form av pliktarbeid, eller en kombinasjon av begge. Det gikk også an å være en husmann uten jord. Dette var særlig vanlig på Vestlandet. For å betale leien måtte de derfor ha inntekter fra andre hold. De kunne brødfø seg gjennom fiske eller håndverk. På Østlandet var det vanligst at de fikk en jordlapp der de kunne dyrke korn og poteter, samt holde kyr eller griser. Ofte ble de som holdt til langs kysten på Vestlandet kalt husmenn uten jord, mens de på Østlandet ble kalt husmenn med jord.
Hvordan oppstod husmannsvesenet?
Rundt 1350 eide den norske adelen om lag 20 % av all jorda i landet, kirken 40 % og kongen 7%. De resterende 33% gikk til bøndene. I 1536-37, som følge av reformasjonen, overtok kongen kirkens jord og endte opp med å eie omtrent halvparten av jorden i Norge. Som følge av de nordiske krigene som krevde store ressurser til hærføring ble statskassen tom, og kongen måtte selge store deler av sine landområder for å dekke utgiftene. Det var rike byborgere og embedsmenn som kjøpte områdene, og mange av dem satset på sagbruk. Andre skaffet seg tomter til å starte opp industrivirksomhet.
I periodene 1680- og 1720-årene solgte staten sitt resterende jordegods, og mange bønder kjøpte jorden. De ble derfor selveiere. Det var kun de bedre stilte bøndene som hadde råd til å kjøpe jord. Mange på landsbygda hadde ikke denne muligheten og ble nødt til å leie jord. De fikk ofte leie et lite stykke land på et gårdsbruk, gjerne der marken var vanskeligere å dyrke. Disse leietakerne ble kalt husmenn.
De færreste klarte å overleve av det husmannsplassen ga, så inntektene kunne også komme fra ekstra arbeid ved for eksempel jobb ved et sagbruk, et bestemt håndverk eller gjennom fiske. Det var på 1800-tallet at husmannsvesenet var på sitt aller største med omlag 78 000 gårder med ca. 47 000 husmannsplasser. Som følge av dette ble husmennene den største sosiale gruppen på landsbygda. Årsaken til at husmennene ble den største sosiale gruppen var at befolkningen økte, og levekårene økte blant husmennene. Fra og med 1870-årene ble husmannsvesenet gradvis avviklet, og mange husmenn gikk over til arbeid innen den nye industriene i Norge.
Bildet under viser husmannsplassen Bakkarplassen under Mjøen i Oppdal. Den siste husmannen på denne husmannsplassen var Halvor Iversen Mjøen. Han drev plassen fram til ca. 1900. På Bakkarplassen hadde han to kyr, femten mål jord og han hadde rett til å hogge ved i skogen. Arbeidsplikten hans var 14 dagers arbeid under onna. Husholdet besto av 9 personer. Av andre tilleggsinntekter tjente de penger på salg av vevde stoffer, vevd av kona hans.
I dag er husmannsplassen gjenoppført på Norsk Folkemuseum i Oslo.
Bilde: http://www.norskfolkemuseum.no/no/utstillinger/Friluftsmuseet/Landsbygda/Husmannsplassen/ (30.05.12)
Bildet under viser en husmannsplass i Seljord i Telemark.
![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg0h9LirtK8aCjKw2O7jlouuKG7GBN_X9KEkeRrwYS-2_DGGooTDhqYvVVjXxwQYC4qea89RMUmt0IP0Qp1b9uwQERnVY5YpeO7XHOjzluTdFgXUCpWrk-CTzxEpmb0kP8kL3Tg7YVUoDo/s320/HusmannsplassSeljord.jpg)
Bilde: http://www.norskfolkemuseum.no/no/utstillinger/Friluftsmuseet/Landsbygda/Husmannsplassen/ (30.05.12)
Kilder til tekst: Tidslinjer 1+2 (Historie VG1+VG2, Eliassen m.fl. Aschehoug forlag)